lunes, 31 de marzo de 2014

"" "" "" The Wind Manso av Seagulls ... "" "" ""



"" "" "" The Wind Manso av Seagulls ... "" "" ""

Someday vinden bli Manso de las Gaviotas i øst 
og ingen vil legge merke til deres nærvær når jeg kommer smilende, 
fordi bare jeg vet hva han vil, når han så meg i øynene 
fortelle meg ... "" Det er din tid .. ., og du vet hvorfor ... Jeg kom for å se. " dagen vil fly av andre fugler og "de" vil aldri forstå fordi det kom vinden Manso, bare brydde seg om sine oppgaver som de har spurt meg for alltid ... du føler deg? ... og ikke trenger å skjule igjen den bitre depresjon at kroppen min har. Hvilken enn ett spørsmål ut av deres munn hva du føler, mitt liv utenfor dannet sine beslutninger uten å tenke på min egen, merkelig fikk meg til å føle ... som en fremmed .... i sitt eget liv, da jeg ga deg alt som er i blodet mitt .... hadde .... Jeg skal rullator eller pilegrim veien .... av folkeslag .... villa .... eller jeg vil være på en gate tigger tigge stående eller knelende kroppen skal sove på gulvet med papp på toppen ... eller være den som ikke allerede var kjent eller Familien hadde en gang ... Men i det minste vil jeg være herre over min tomt og min ensomhet på dagen, uten å vente for meg å forstå, og jeg spør hva som er mitt liv, jeg ga deg alt, og aldri ønsket å forstå hvem som var far hadde , men minst forståtte som deres sinn atrophied til gruven. de ikke er skyldig i å gjøre meg føles forlatt uten hans selskap og godt ... bedre på grunn av å vite om dem .... Evil fortære dem , men hun og jeg vet og jeg vet stor ondskap turer til der hennes , og hun vet at jeg vet ... eller de må skjule sin vrede gå. Først når dagen for min frihet og din feil, kroppen min vil frigibeslutninger forstå deres liv og fiaskoer deres skjebner og begynte å forstå min stillhet, når du sitter på deres ansikter ... vinden Manso de las Gaviotas i Østen ... hvor jeg flyr ...


"""" "" El Manso Viento de las Gaviotas ...""""""

Algún día llegará el Manso Viento de las Gaviotas por el Oriente
y nadie notará su presencia cuando sonriente a mi llegue,
pues solo yo sabré lo que él quiere, cuando al verme a los ojos
me diga..."" es tu hora ... y ya sabes porque he venido a verte ...".

Volarán por el día los demás pájaros y "ellos" nunca entenderán
porque vino el Manso Viento, solo se preocuparan de sus quehaceres
que como siempre jamás me han preguntado ... ¿ que sientes ...?
y no tendré que disimular más, la amarga depresión que mi cuerpo tiene.

Que nunca una sola pregunta de sus bocas por saber lo que uno siente,
ajenos a mi vida formaron  sus decisiones sin pensar en las mías,
extraño me hicieron sentir ... como un extranjero .... en sus propias vidas,
cuando yo les dí todo lo que más adentro de mi sangre .... había ....

Seré caminante o peregrino de caminos .... de pueblos .... de villas ....
o seré mendigo en una calle que pide limosna de pie o de rodillas,
seré cuerpo que duerme en el suelo con cartones encima ...
o seré el que ya no sabe quien fue o si tuvo alguna vez familia ...

Pero al menos seré dueño de mis vacíos y de mis soledades del día,
sin esperar que me comprendan ni que me pregunten que es de mi vida,
yo todo les dí y nunca quisieron entender quien era el padre que tenían
pero menos entendieron quien sus mentes atrofió para la mía.

Ellos no son culpables de hacerme sentir abandonado sin su compañía
y mejor así ... porque de saberlo....sobre ellos el Mal les devoraría
pero ella y yo nos conocemos y sé muy bien hasta donde su maldad camina
y ella sabe que por yo saberlo ... debo ocultárselo o a ellos irá su ira.

Solo cuando el día de mi libertad y de su mal, mi cuerpo se libere
entenderán las decisiones de sus vidas y los fracasos de sus suertes
y empezaran a comprender mis silencios, cuando sientan en sus caras ...
el Manso Viento de las Gaviotas por el Oriente ... a donde yo vuele ...

No hay comentarios:

Publicar un comentario