jueves, 22 de mayo de 2014

"" Jeg lukter av Gardenias ... jo mer .... Jeg ønsker ikke å se deg ... "" "




"" Jeg lukter av Gardenias ... jo mer .... Jeg ønsker ikke å se deg ... "" "

Jeg har elsket for dine kyss aldri kysset .... 
men hvis leppene var drømmer om tørst, 
jeg har aldri elsket deg for alltid gned brystene ... 
men fordi jeg hadde en barndom av melk og honning. Ja Jeg elsket deg for øynene dine ... som spell av stillhet kom over meg ... det var å se øynene dine og bue slave og overga seg til føttene mer kjærlig enn elsket ... Jeg droppet deres. lidenskaper kan du beholde mange kroppen ... trente menn vil gjøre godt igjen, når kroppen din svette for å slappe av, vil bare kaldt stillhet dekke huden din. Men jeg foretrekker å holde seg borte som vann nedover elva, som vinden kommer fra nord tar ingen målsom berører kroppen og gå ned litt glemt, når kjærligheten ikke er flerårig falne høstløvet. Plus, jeg kan ikke nekte for at .... bare se din saltshaker kvinnelige, mine røde blodlegemer gå gale og ikke liker vann Jeg drikker ...., jeg ser etter et annet hjørne .... jeg beherske meg. Useless intensjon når jeg ønsker å miste den gjennom luften for å nå huden din lukter meg ... med den friske duften av gardenias ... som hjemsøke meg blod, og dermed ha en slave ... me.


"" Me hueles a Gardenias... cuanto más....no deseo verte..."""

Nunca te amé por tus besos que jamás besé ....
pero si por tus labios que fueron sueños de sed,
nunca te  amé por tus pechos que jamás acaricié ...
pero sí porque me llevaban a la infancia de leche y miel.

Sí te amé por tus ojos ... cual embrujo de silencio
se apoderó de mí... que era ver tu mirada
y postrarme esclavo y rendido a tus pies
mas que amado ... amante tuyo me dejé caer.

Podrás tener pasiones  de muchos cuerpos ...
adiestrados machos que lo harán muy bien
más, cuando sus cuerpos de sudores se relajen,
solo el frío del silencio recorrerá tu piel.

Pero prefiero mantenerme alejado como agua por el río,
como el viento que viniendo del Norte no lleva destino,
que tocar tu cuerpo y al poco perderlo en el olvido,
cuando amarte no sean perennes hojas de otoño caído.

Más, no puedo negar que con tan solo verte ....
tu salero de hembra, mis glóbulos rojos enloquecen
y como agua que no he de beber ....,
miro hacia otra esquina .... para contenerme.

Inútil intención cuando deseo perderte
que a través del aire llega tu piel a olerme ...
con el fresco aroma de las gardenias ...
que embrujan mi sangre y así...esclavo me tienes.

No hay comentarios:

Publicar un comentario