viernes, 3 de febrero de 2017

C A I N M O ...............

C A I N M O ........................... ..

Måte uten støtte føttene på den harde bakken,
Road uten å bevege armene uten vingling,
glatt vei mens Sørvest vinden bringer tilbake minner,
Vei tilbake uten å se tilbake som om det var bare en drøm.

Road med utsikt til forsiden blant hvite skyer Firmament,
Carballeiras veien og bort fra veiene at jeg ikke lenger retur
Veien bort fra de grønne bølgene som peker i landsbyen min falt
Road uten å se mine gamle fjellene ble født i landsbyen min.

Road forlater hver footfall gamle elsker og fortsatt knapt huske
villfaren stien som ikke vet sitt bestemmelsessted, eller hvor han gjemmer seg
Måte uten anger som såret meg og jeg såret, jeg ber om tilgivelse
Pilegrimsleden som søker evig fred som gikk før.

Måte, men for meg jeg passere som svarte skygger og rolig Silence
Way og så vil ikke bare mot himmelen der drømmer er bare ...
Måten mer millioner som Almas ut utenfor flyplassen
Road i dag vi alle valgte eller destinasjon kan allerede forventet å se oss.

Jeg går noen ville ikke gå og bo på det stedet hvor de forlot
Måte å vite at landet ikke lenger tilhører oss og hva som er nytt nå er evig
seeing måte som å tro vil våkne som i går, som alltid de var
Road i mitt nye liv ingenting er hva det var eller hvordan vil de drømmene.



     C   A   M   I   N   O………………………..

Camino sin apoyar los pies sobre el duro suelo,
Camino  sin mover los brazos y sin bamboleo,
Camino suave mientras el Viento del Sudoeste  me trae recuerdos,
Camino sin ver para atrás como si lo de atrás solo fuera un Sueño.

Camino con la vista al frente entre nubes blancas del Firmamento,
Camino lejos de carballeiras  y caminos por los que ya no vuelvo
Camino lejos de las verdes olas que de otros lugares en mi Pueblo recayeron
Camino sin ver mis  viejas montañas que en mi Aldea nacieron.

Camino dejando en cada pisada viejos amores y duras penas que aún recuerdo
Camino cual errante no sabe su destino ni en donde él, se está escondiendo
Camino sin lamentar quien me hirió y de los que herí, perdón les estoy pidiendo
Camino como Peregrino que busca la Paz Eterna de los que antes se fueron.

Camino pero a mi lado veo pasar como negras sombras serenas y en Silencio
Camino y así no voy solo hacía el Firmamento  donde los Sueños, solo son…
Camino  más millones de Almas cual salida fuera del mismo Aeropuerto
Camino en el día que todos escogimos o el destino quizás ya esperaba vernos.

Camino  más algunos pretenden no andar y quedarse en el sitio donde salieron
Camino  sabiendo que esa tierra ya no nos pertenece y lo nuevo ahora es Eterno
Camino viendo como creen que despiertos será como Ayer, como siempre fueron
Camino que en mi nuevo vivir nada es lo que fue ni cómo serán esos Sueños.

No hay comentarios:

Publicar un comentario