Skaperen og regissøren CAMILO Caamaño Gestido
http://mangallona.blogspot.com.es camanoxestido@gmail.com
DEL "" "En MANGALLONA" ""
Jeg husker deg som du var før, og noen mystiske ting fortalte meg om deg,
små, svært gamle, gamle klær ... og mørk ...
omgitt av svært høye ugress .... som å unngå folk ...
for en du ikke lider, skjult, for de som gikk forbi.
Sa at innenfor det den ... levde ... en Meiga ...
og derfra ..... Mythologies av feberhete uvitende sinn,
Blackest som var hans historie fortalt ... det var mer redd for deg,
men de aldri visste at Meigas ... kan gjøre deg til å le eller lider.
Jeg er sikker på at det var bare en gammel kvinne som bodde der,
"Uvitenhet av de som forkynner sine klær bare til å le
«Det er en gammel Meiga som bor i Mangallona, bort fra det,
det fullmåne netter, spiser Soul Children, å leve !!!
Og hvis Meiga ut ... hva ...? Vet du ikke at det er gode Meigas
kjærlig hjerte, som jomfruer eller forlatt dem bort ønsket
for mer lider ikke .... misunner folk ... menneskets ondskap ...
urettferdigheter grunneierne ... på den tiden, var det ...?
«Det var en Meiga ... Yesss ...? Er Rosalia de Castro var ikke et vakkert Meiga
smerte, glede, kjærlighet ... og selv de største Poetics lidenskap ...
i hennes søte skrive, som forhekset med sine vakre sjel Poems .....
... elskere og elsket å undervise sine vers ... gleden av å ville leve?
'Det levde en Meiga .... yes sir .... men det må ha vært som engler
..¡ Fordi jeg tror det ...? Nå hvis du besøker Mangallona ... i stedet for fløyte,
dekker det gamle huset .... 'nå hvis du går dit ... ART se øynene dine bare
tamme og vakre malerier, fine steinskulpturer og tre ... ART endelig.
'The fortrinn er kunstneren som ga nytt liv til mørket som var der ... !!!
Du dåre ... det ufødte en artist som kunsten kan føle ...
hvis Mangallona han hadde levd ... en Meiga onde øyet som tåke,
at hvis så ... ville ødelegge hans onde makten Artist og kunne aldri leve det ... !!!
Derfor plasma i hans bilder, figurer stein og tre ... "for å si ... !!!
fordi han føler Meiga ... gammel kvinne som levde og lever fortsatt ... det ...
sødme ... i de varme nettene av fullmåne .... din sjel fred vil komme,
inspirerende hans rolig sinn ... som gir Meiga og kunst, det gjør det for deg.
Men ikke spør kunstneren ... fordi han vil skjule .. bare for seg selv ...
Dessuten vet jeg at god Meiga, som levde for lenge siden ... ... det ...
det er for kunstneren en venn, mor, kone ... og selv kjærlig følgesvenn ..
som i de varme nettene av fullmåne, inspirerer han, og så han, maling og ...
Med afecto._ Eugenio Tievo Parcero
DEDICADA A LA CASA-MUSEO “A MANGALLONA” DE CANGAS DE MORRAZO-PONTEVEDRA-ESPAÑA ( amangallona@gmail.com ) Y A
SU CREADOR Y DIRECTOR CAMILO CAAMAÑO GESTIDO
http://mangallona.blogspot.com.es camanoxestido@gmail.com
PRIMERA PARTE “”” A MANGALLONA “””
Te recuerdo como antes eras y alguna cosa misteriosa me hablaron de ti,
pequeña, muy anciana, de ropas viejas... y hasta tenebrosa...
rodeada de malezas muy altas.... como evitando a la gente...
para que más no te hicieran sufrir, oculta, para los que pasaban por allí.
Decían que en dentro de esa guarida... habitaba... una Meiga...
y a partir de ahí..... Mitologías de mentes ignorantes calenturientas,
cual más negra fuera su historia contada... más miedo había de ti,
pero nunca supieron que las Meigas... te pueden hacer reír ó sufrir.
Estoy seguro que simplemente era una anciana, la que vivía allí,
¡¡¡ ignorancia del Pueblo que por sus ropas proclama solo para reír
¡¡¡ es una Meiga vieja la que vive en la Mangallona, apartarse de ahí,
que por las noches de Luna Llena, le come el alma a los niños, para vivir!!!
¡¡¡ Y si una Meiga fuera ...¿qué...? ¿acaso no saben que hay Meigas buenas
de corazón amante, cual doncellas abandonadas o ellas, apartarse quisieron
para más no sufrir.... las envidias de la gente...la maldad de los hombres...
la injusticias de los terratenientes... que en aquel tiempo, existían allí...?
¡¡¡ Había una Meiga ...Siiii ...? ¿Es que Rosalía de Castro no fue una bella Meiga
del dolor, de la alegría, del amor ... y hasta de la más grande pasión Poética ...
en su dulce escribir, que embrujó con sus bellos Poemas del alma .....
a amantes y amadas ... enseñando con sus Versos ... la alegría de querer vivir?
¡¡¡ Vivió una Meiga.... si señores .... pero debió ser como los mismos Ángeles
..¡ porque lo pienso así ...?ahora, si vas de visita a la Mangallona... en vez de silbas,
cubriendo la vieja Casona .... ¡¡¡ ahora si vas por allí... solo ARTE verán tus ojos
en mansos y bellos cuadros, en esculturas de fina piedra y de madera ...ARTE al fin.
¡¡¡ El mérito es del Artista que le dio nueva vida a las penumbras que había allí...!!!
¡¡¡insensatos ... que aún no ha nacido un solo Artista que el Arte pueda sentir ...
si en la Mangallona hubiese habitado ... una malvada Meiga de ojos como la niebla,
que de ser así ...su Poder malvado destruiría al Artista y jamás podría allí... vivir!!!
Por eso plasma en sus cuadros, moldea la piedra y de la madera...¡¡ que decir...!!!
porque él siente a la anciana Meiga ... que vivió y sigue viviendo... allí ...
su dulzura ... en las cálidas noches de Luna Llena .... su Paz que del alma le llega,
inspirando su mente serena... que la Meiga le entrega y en Arte, lo convierte para ti.
Pero no se lo preguntes al Artista ...porque él lo ocultará .. solo para sí ...
más, yo sé que esa buena Meiga, que hace mucho tiempo ... vivía ... allí ...
es para el Artista una amiga, madre, esposa ... y hasta amante compañera ..
que en las cálidas noches de Luna Llena, le inspira, y por eso él, pinta así...
Con afecto._ Eugenio Tievo Parcero
No hay comentarios:
Publicar un comentario