viernes, 3 de febrero de 2017

EARLY BIRD og måker MENN Gaviotans

EARLY BIRD og måker MENN Gaviotans

Bells ring i gamlebyen eller i hendene på en klokke
Åtte om morgenen, og som vanlig er det flokker måker og
Gaviotans hanner uavhengig av rådende frost, regn Southwest,
heller ikke den søte varmen inne alle de gode kafeer som venter dem.

Os sitter på stoler som følger med flere tabeller med en varm kaffe,
uten encuenta kald morgen, solen eller tykk tåke ... som hans
Kroppen var immun mot meteorologías året, noen uvitende måker og
som alltid, ikke langt fra det mest uvitende mann måker tertuliaban.

Siden slutten av kaia til sentrum av min vakre landsbyen,
hver dag så avhengige og røyking hans morgen sigarett, mens noen
saner, forble under skånsom varme som etter at døren
kaffemaskiner og Oppvarming Oppvarming dem cold hard.

Jeg kunne aldri forstå, men jeg kunne forestille seg at trenings
uvitende om måker, og varig konstant unnvike dårlig vær
vintervær førte kaldt regn og våt vind,
vulkaner som kroppene deres var uutholdelig varme.


Noen forklare det som den onde bevis introdusert i hans Alma,
en sigarett, men jeg, uvitende om min uforstand
Jeg lurte på ... hva kan ikke gå utenfor når vil ha
svelge at hvit røyk fyller lungene etter dødelig kaldt ...?

Alt var ubrukelig å se disse avisene og avkjølt tegn
at selv om de var erfarne seilere i grov sjø,
dem i sin rolle som husmødre, krevde hans nærvær, det samme likestilling
bortsett fra at de var mannlige måker måker, og de kalte seg.

Etter flere timer når solen midt på dagen inviterte dem til å gå,
Jeg husket de tidlige timer daglig soloppgang
ved å se dem i den åpne, heller enn å behandle normale mennesker,
Jeg gjorde sammenligne dem med merkelige hanner måker og mistet Gaviotans


            LAS GAVIOTAS Y LOS TEMPRANEROS MACHOS GAVIOTEROS

Suenan en las viejas Campanas del Pueblo ó en las manecillas de un reloj
las 8 en punto de la mañana y como todos los días, allí acuden gaviotas y
machos gavioteros sin importarles la helada reinante, la lluvia del Suroeste,
ni el dulce calor que hay dentro de todas las buenas cafeterías que les esperan.

Sentadas-os sobre las sillas que acompañan a varias mesas con un caluroso café,
sin tener encuenta al frío mañanero, al Sol o a la espesa niebla ... cual su
cuerpo fuera inmune a las meteorologías del año, unas ignorantes gaviotas y
como siempre, no lejos de allí más ignorantes machos gaviotas se tertuliaban.

Desde el final del Muelle, hasta el centro de mi bello Pueblo,
cada día los veía fumar su enviciado y mañanero cigarrillo, mientras algunas
más sensatas, permanecían bajo el suave calor que tras la puerta de entrada
las máquinas del café y la calefacción les calentaba del duro frío.

Nunca pude comprender pero sí me podía imaginar aquella aptitud
de las ignorantes gaviotas, sorteando y soportando las constantes inclemencias
del tiempo en invierno que traían la lluvia fría y el viento húmedo,
cual sus cuerpos fueran volcanes de insoportable calefacción.


Algunos lo explicaban como el justificante vicioso introducido en su Alma,
de fumarse un cigarrillo, pero yo, ignorante de mi incomprensión
me preguntaba ... ¿ y no pueden salir a la calle cuando desear quieran
tragarse ese blanco humo que llena sus pulmones de posteriores fríos mortales...?

Todo era inútil viendo a aquellos diarios y enfriados personajes
que si bien ellos eran curtidos marineros de bravos mares,
ellas en su faceta de amas de casa, exigían con su presencia, la misma igualdad
salvo que ellas eran gaviotas y ellos machos gaviotas se hacían llamar.

Pasadas varias horas, cuando el Sol de mediodía les invitaba a pasear,
me hacían recordar aquellas primeras horas  del diario amanecer
cuando al verlos a la intemperie, en vez de considerarlos normales personas,
me hacían compararlos con extrañas gaviotas y perdidos machos gavioteros

No hay comentarios:

Publicar un comentario