Jeg elsket deg så mye og så ...... at mine kysser skyer dekket himmelen
Jeg elsket deg så mye og smerten ........ ..... de var boleros natt
Jeg elsket deg så mye ... ........ ..... det var gisp av livet verte
Jeg elsket ..... .... ........ ..... du forestille deg et kyss var smelte natt og dag.
Jeg elsket deg så mye og så ...... torden ballader ble vinden
Jeg elsket deg så mye og huden din ........ ..... var balsam snegl i munnen min
Jeg elsket deg så mye ... ....... ..... smilet ditt, til min galskap av kjærlighet kur
Jeg elsket ....... .... ...... ..... å høre stemmen din, det var jomfru som snakket til meg.
Men jeg måtte la så mye kjærlighet, som elvevannet bærer i senket
du ikke var for meg, og jeg ønsket destinasjon som du holde seg borte
Dessuten, selv i dag når jeg ser deg ... Jeg husker hvor mye jeg elsket
men noe ble avkjølt meg at småfuglene magen min ikke skrapete.
Det er vanskelig å returnere må føle hva jeg følte for deg når min sjel var en slave,
Jeg elsket deg så, så mye ... mine årer i anemi ble registrert,
ingen kan ta den kjærlighet som forhekset meg hver morgen
men du fortsatt det .... og en venn vil være hva du ikke var elsket.
Men likevel, jeg er glad jeg følte meg så mye kjærlighet og ...
så, så mye ... at livet når du setter fyr
og hvis skjebne skilles våre farvann ikke bli med dem,
Jeg elsket deg så, så mye å leve .... Din kjærlighet og uten det er jeg ingenting.
Og hvis jeg bare igjen er minner ...
De hjelper meg å huske det som en gang var ...
som var så stor og så vakker at å tenke hva
Jeg elsket deg så, så mye ... som døde av kjærlighet .... jeg fortsatt elsker deg.
""" Te amé tanto, tanto y tanto .... """"
Te amé tanto y tanto ...... que mis besos cubrieron el cielo de nubes
te amé tanto y ........ ..... que el dolor, eran boleros de la noche
te amé tanto ... ........ ..... que el verte eran bocanadas de vida
te amé ..... .... ........ ..... que imaginarme un beso era derretirse noche y día.
Te amé tanto y tanto ...... que los truenos se volvieron baladas al viento
te amé tanto y ........ ..... que tu piel era bálsamo de caracol en mi boca
te amé tanto ... ....... ..... que tu sonrisa, hasta mi locura de amor curaba
te amé ....... .... ...... ..... que oír tu voz, era la Virgen quien me hablaba.
Pero tuve que dejar pasar tanto amor, como agua lleva el río en su bajada
que tú no eras para mí y quiso el destino que te alejaras
más, aún hoy cuando te veo ... recuerdo cuanto te amaba
pero algo se enfrió en mí, que los pajarillos mi barriga no rascaban.
Es difícil volver ha sentir lo que por ti senti cuando mi alma estaba esclava,
te amé tanto y tanto...que mis venas en anemia quedaron grabadas,
nadie podrá ocupar ese amor que me embrujó cada madrugada
pero sigues ahí ....y como amiga serás lo que no fuiste de amada.
Pero aún así, soy feliz de haber sentido tanto y amor ...
tanto y tanto ... que en la vida una sola vez te abrasa
y si el destino separó nuestras aguas para no juntarlas,
te amé tanto y tanto .... que vivir fue tu amor y sin él no soy nada.
Y aunque solo se halla quedado en recuerdos ...
ellos me ayudaran a recordar lo que un día sentía ...
que fue tan grande y tan bello que al pensar lo que
te amé tanto y tanto ...que muerto de amor.... te sigo amando.
te amé tanto y ........ ..... que el dolor, eran boleros de la noche
te amé tanto ... ........ ..... que el verte eran bocanadas de vida
te amé ..... .... ........ ..... que imaginarme un beso era derretirse noche y día.
Te amé tanto y tanto ...... que los truenos se volvieron baladas al viento
te amé tanto y ........ ..... que tu piel era bálsamo de caracol en mi boca
te amé tanto ... ....... ..... que tu sonrisa, hasta mi locura de amor curaba
te amé ....... .... ...... ..... que oír tu voz, era la Virgen quien me hablaba.
Pero tuve que dejar pasar tanto amor, como agua lleva el río en su bajada
que tú no eras para mí y quiso el destino que te alejaras
más, aún hoy cuando te veo ... recuerdo cuanto te amaba
pero algo se enfrió en mí, que los pajarillos mi barriga no rascaban.
Es difícil volver ha sentir lo que por ti senti cuando mi alma estaba esclava,
te amé tanto y tanto...que mis venas en anemia quedaron grabadas,
nadie podrá ocupar ese amor que me embrujó cada madrugada
pero sigues ahí ....y como amiga serás lo que no fuiste de amada.
Pero aún así, soy feliz de haber sentido tanto y amor ...
tanto y tanto ... que en la vida una sola vez te abrasa
y si el destino separó nuestras aguas para no juntarlas,
te amé tanto y tanto .... que vivir fue tu amor y sin él no soy nada.
Y aunque solo se halla quedado en recuerdos ...
ellos me ayudaran a recordar lo que un día sentía ...
que fue tan grande y tan bello que al pensar lo que
te amé tanto y tanto ...que muerto de amor.... te sigo amando.
No hay comentarios:
Publicar un comentario