Dedikert til hus-museum "A MANGALLONA" av Cangas de Morrazo-Pontevedra-SPANIA (amangallona@gmail.com) og A
Skaperen og regissøren CAMILO Camano Gestido
http://mangallona.blogspot.com.es.
camanoxestido@gmail.com
"" "En EVIG HJEMME et museum i Cangas de Morrazo MANGALLONA" "" "
DEL "" "A MANGALLONA" ""
Alle sjelers dag som minner oss om de døde,
låst i vegger land venter på en hilsen eller en trøst,
den vakre Museum Day, kommer med magi på de gamle steinene,
stryke henne mykt tre fungerer ... innpakning hans lerreter.
Og år etter år kunstneren åpner dørene å tenke på hans kunst
gå i oppfyllelse som ren følelse av hans sjel som plasma på steinene,
her en figur ... det noe merkelig navnløs ... ingen samvittighet ...
noen malerier av kvinner ... noen penselstrøk på lerretet er ...
Videre, i motsetning til i Mangallona kirkegårder ... ... og på denne tiden ...
Hun forlater innesperring, som stille en lang år ... han ble deponering
på bakken, på børsten eller tre når månen er kjærtegnet av Sun-Star ... av Camilo Camano ... hennes elskede poet.
jordiske ros, priser og utmerkelser for vårt land og selvfølgelig,
til en annen, og noen ganger fjerne land, hans svarte klær setter stor pris på hans sjel
hvilken kjole, ledsaget av sin bart og deres manes gi semblanza
en blir valgt ... men bare valgt for henne ...
Et år feires dagen for museer og bare den dagen ...
når du tråkker på land ... Hvis du lukker øynene mens du går ...
vil føle den milde varmen fra den gamle ... og gjennom det ... det naturlige Art
av den mannen som kalles Camilo Camano et år hedre vårt land
Eugenio kjærlig Tievo Parcero.
DEDICADA A LA CASA-MUSEO “A MANGALLONA” DE CANGAS DE MORRAZO-PONTEVEDRA-ESPAÑA ( amangallona@gmail.com ) Y A
SU CREADOR Y DIRECTOR CAMILO CAMAÑO GESTIDO
http://mangallona.blogspot.com.es.
camanoxestido@gmail.com
""" A ETERNA CASA- MUSEO DE A MANGALLONA EN CANGAS DE MORRAZO """"
SEGUNDA PARTE “”” A MANGALLONA “””
Cual día de Difuntos nos recuerdan a Muertos,
encerrados en tierras amuralladas esperando un saludo ó un consuelo,
el bello día de los Museos, llega con Magia sobre las viejas piedras,
acariciando sus suaves obras de madera... envolviendo sus lienzos.
Y año tras año el Artista abre sus puertas para que contemplemos su Arte
hecho realidad como puro sentimiento de su Alma que plasma sobre las piedras,
aquí una figura... allí, algo extraño sin nombre ... sin conciencia ...,
unos cuadros de mujer ... unos brochazos que sobre el lienzo quedan ...
Más, a diferencia de los Camposantos ... en la Mangallona ... y por estas fechas...,
Ella sale de su encierro, cual callada un largo año estuviera ... depositando
sobre el suelo, sobre el pincel o sobre la madera cuando la Luna es acariciada por el Sol de las Estrellas ... a través de Camilo Camaño... su amado Poeta.
Alabanzas terrenales, premios y reconocimientos de nuestro País y como no,
hasta de otras y a veces lejanas tierras, mientras su ropa negra abriga su Alma
cual de vestir, acompañado de su bigote y sus melenas dan semblanza
de un ser elegido... pero solo elegido por ELLA ...
Otro año más se celebra el día de los Museos y solo ese día ...
cuando piséis esa tierra... si cerráis los ojos al caminar ...
sentiréis el suave calor de la VIEJA ... y a través de ELLA ... el Arte natural
de ese Hombre llamado Camilo Camaño honrando un año más nuestra tierra
Con afecto- Eugenio Tievo Parcero.
No hay comentarios:
Publicar un comentario