viernes, 3 de febrero de 2017

"No son ... uten barnebarn ... Bestefar fløy en morgen ..."

"No son ... uten barnebarn ... Bestefar fløy en morgen ..."
Sittende på en pola, kom en dag en Pio-Pio sliten,
Han ble innesperret i bagasjerommet i frykt for å falle bevisstløs
Har du reist mye at jeg ser veldig sliten ...?
-¡¡¡Te Care ikke å snakke ... men ... brukt mange år på å fly ... !!!
- Ikke bekymre deg og hvile, jeg vil se at du ikke faller ned
og så sovnet hun Pio-Pio at en dag kom til meg.

Jeg så ham fondly, tok ansiktet hennes fjernt et minne meg
og jeg la søvn 2 dager og krøllet opp vinger
Dårlig Pio-Pio -¡¡¡ som tar mange år flyr ... !!!
-¡¡¡Vaya ... Det synes å være despertando..hola Pio-Pio er du fortsatt lei?
Hvor lenge har jeg sovet og støttet i treet ...?
-¡¡¡Que Cares ... det viktigste er at du har hvilt ... !!!

Vel ... Jeg spiser noe, jeg må fly lenger enn jeg har flydd ...
-¡¡¡ For litt ... eller å flykte fra din egen fortid ... !!!
-¡¡¡ Ay, gammel fugl ... hvis jeg fortalte deg hvor mye smerte mine vinger igjen ... !!!
-av At du vil eller ikke avhenger det contarlo¡¡¡llevo vente så lenge !!!
Han kom den dagen jeg aldri trodde ville ikke ha det ...
Jeg forlot min lille liv, uten meg ... og hjerteløs jeg flyr jeg ...

Pio-Pio -¡¡¡Sigue kontoen er allerede distressing meg ... !!!
Han hadde en familie, men bare følgesvenn var djevelen ...
Det kvalte meg å puste, bandt meg hvis du vandre ønsket en stund ...
og så hver dag ... min sjel var å ta tak ...
alle visste hva som foregikk for mer
Jeg ga meg, han forlot aldri en klage fra henne, fra mine lepper.

Jeg visste at jeg elsket min lille liv, fra meg til å dra
og jeg så at uten meg, ingenting på jorden manglet
så en dag jeg plukket opp fly uten å bøye utseendet
og siden den morgenen, flyr uten mål og mening eller kart
Og fordi du ikke fortelle meg eller er det kanskje ikke elsker deg?
Jeg beklager far ... men min galskap blendet meg bitter sjel

«Jeg har ventet sitter i pola ... siden avreise,
ikke gjør en annen feil ... dele med meg din elendighet,
din lille liv, har vokst og som deg, tror jeg ikke snakke med meg,
kanskje en dag du banke på døren og du må forklare ditt ord,
Jeg er gammel til å fly, men du er ikke gammel til å vente
og taler med ham bestefar sitter på grenen ... han bar i hans sjel.




" Sin hijo ... sin nieta ... voló el abuelo una mañana ... "

Sentado sobre una pola, llegó un día un Pío-Pío cansado,
se arrinconó hacia el tronco temiendo caer desmayado
-¿Has viajado mucho que te veo muy fatigado...?
-¡¡¡Te importa que no hable ... pero sí ... llevo años volando...!!!
- No te preocupes y descansa, yo cuidaré que no caigas abajo
y así quedó dormido aquel Pío-Pío que un día llegó a mi lado.

Le vi con cariño, su cara un recuerdo me traía lejano
y dejé que durmiera 2 días con sus alas acurrucado
-¡¡¡ Pobre Pío-Pío que llevas tantos años volando...!!!
-¡¡¡Vaya ... parece que se está despertando..hola Pío-Pío ¿sigues cansado?
-¿Cuanto tiempo llevo dormido y en tu árbol apoyado...?
-¡¡¡Que mas da ... lo importante es que hayas descansado...!!!

-Bueno... comeré algo, debo volar más lejos que lo que he volado...
-¡¡¡ Para un poco ... o es que escapas de tu propio pasado ...!!!
-¡¡¡ Ay, viejo pájaro... si te contara cuanto dolor mis alas dejaron...!!!
-De ti depende que quieres o no contarlo¡¡¡llevo tanto tiempo esperándolo!!!
-Llegó el día que nunca lo hubiera ni pensado desearlo...,
dejé a mi pequeña vida, sin mí ... y sin corazón sigo volando...

-¡¡¡Sigue Pío-Pío que tu relato ya me está angustiando...!!!
-Tenía una familia pero más que compañera, era el diablo ...,
me ahogaba al respirar, me ataba si pasear deseaba un rato ...
y así, día a día ...de mi alma se fue apoderando ...
todos sabían lo que iba pasando por más
que me dí, nunca salió una queja de ella, de mis labios.

-Yo sabía que quería a mi pequeña vida, de mí se apartara
y yo veía que sin mí, nada en la tierra le faltaba
así que un día levanté el vuelo sin doblar la mirada
y desde aquella mañana, vuelo sin rumbo ni mapa
-¿Y porque no me lo contaste o es que acaso amor yo no te daba?
-Lo siento padre... pero mi amarga locura me cegó el alma

-Te llevo esperando sentado en esta pola ... desde tu marcha,
no cometas otro error...comparte conmigo tu desgracia,
que tu pequeña vida,ha ido creciendo y como a ti, a mí no me habla,
tal vez algún día llame a la puerta y tendrás que explicarle tu palabra,
yo ya soy viejo para volar, pero tu no eres viejo para esperarla
y le hablarás del abuelo que sentado en la rama...la llevó en su alma.

No hay comentarios:

Publicar un comentario