martes, 5 de noviembre de 2013

Nattesvette

Sorry for feilene til oversettelse av denne BLOG

Nattesvette

Mørkt og svart farge, ledsaget jeg stillheten av drømmer 
hvor husene synes kister med døde oppreist 
og gjennom at jeg føler meg nummen varme, 
ild av kjærlighet som noen hadde. Våg vinduene, de kommer til meg, fjerne minner timer av klarhet hvor våre organer ble svett , men i dag, alt har tørket, får jeg opp og gå og alt er stille som elva fordi vannet tørket tok en annen strøm. ser saken tapt, dead elvevann, vil Jeg tilbyr min bred kanal, ren og suvenirer der milde bevegelige farvann uten filialer eller atulladeros og fisk kan svømme som år siden, hadde mine farvann. Hvilke elvekanalen er ikke hvis vannet ikke sirkulerer inni kjøttet som sover sammen og i natt fikk ikke et kyss, taus og mørk natt, men det er et forspill til døde som ligger smektende når ingen følelser. Silencio i kulden når solen ikke er tilbake, sovende kropper i senger, bare kropper, bare at , når ingenting du sier, og jeg føler ikke at du ved siden av meg, arkene er kaldt ... likene hadde ingen svette. Og du, gi rundt og rundt i din dødsleie lengsel som et sted ...kunne forvente at kroppen nok til å rippe en titt et kyss og så tilbringe timer i din / min lange netter med stillhet. 


Sudores de la noche

Oscuro y de color negro, te acompaña el silencio de los sueños
en donde las casas erguidas parecen féretros de muertos
y en medio de ese adormecido calor presiento,
el fuego de amor que algunos tuvieron.

Atreves de sus ventanas, llegan a mí, lejanos recuerdos
de horas de claridad donde sudaban nuestros cuerpos
pero hoy, todo se ha secado, me levanto y me voy y todo es silencio,
como el río que se secó porque las aguas cogieron otro riachuelo.

Busco si acaso perdido, aguas de ríos muertos,
le ofrezco mi amplio cauce, limpio ya de recuerdos
donde sus aguas circulen mansas sin ramas ni atulladeros
y puedan nadar los peces como hace años, mis aguas tuvieron.

Que cauce no es río si el agua no circula por dentro
como la carne que duerme junta y de la noche no sale un beso,
silencio y noche oscura, mas bien es preludio de muertos
que yacen languidecidos cuando no hay sentimientos.

Silencio en la noche fría cuando el Sol no ha vuelto,
cuerpos dormidos en camas, solo son cuerpos, solo eso,
cuando nada me dices y yo ni a mi lado te siento,
las sabanas siguen frías...los cuerpos, sudor no tuvieron.

Y tú, das vueltas y más vueltas en tu lecho de muerto
añorando que en algún sitio... podrían esperar tu cuerpo,
bastaría una mirada para arrancarte un beso
y así pasas las horas, en tus/mis largas noches de silencio.

No hay comentarios:

Publicar un comentario