Sorry for feilene til oversettelse av denne BLOG
Poet drømt ¿.... eller var det sant ...? !
Den morgenen sto Poet skremt,
hadde det vært en drøm ... eller var sant det som hadde skjedd?
Fast virket .. hadde vært våken Eller var bare en drøm ..
som virket så ekte ... at dette ikke skjer for mennesker ...?. Bare husk at i hans gamle seng ... hadde ligget ... med lysene av og kroppen såret og lei, når to blå lys ble kastet ved porten ... som to unger som spiller i parken og sto på taket. ble sjokkert over å se deg der urørlig og følte stemmen til en gutt å snakke .. - hvem er ... onde ånder er kanskje ..? Jeg har såret deg ..! , eller du kommer til å søke meg ensom sjel ... å bringe villfaren vandrende rundt eller om min død ... er produsert ... og jeg her jeg ikke har hørt ... - Quiet Poet .... vi er to små engler som kommer for en stund ... å takke all den kjærlighet for vår kjære mor, gir du ditt - My ... ikke bli forvirret på din reise abreis mottaker ...? - Poet ... Poet ... med denne kyss av kjærlighet ... vet hvem du har gitt LOVE! - Og som du vet ... hvis du står der .. så langt for å se ...? - Hver kveld vi sov på puta og strekke armene og når hun ligger ...ikke vet at puten ... er våre armer og kjærtegne ansiktet ... gre håret ... og kysser ... kroppen din fylle. - Og nå ser vi skrive dikt som for 25 år siden hadde forlatt glemt, og nå ser vi mer fornøyd ... og å tro at vi føler når vi snakker og forstår nå at vi ikke har dødd ... men det er fortsatt venter og nå ingen se ... akkurat som deg ....AMAR oppdaget at du ikke kan se på ham ... Jeg har ikke gjort noe .... eller noe som i sitt hjerte .. ikke forbli gamle ... den fortelle ... noe jeg sier ... og hvor mye jeg har lyst til å fortelle .... men jeg er dum og callus -Vel du synes å elske ... fordi det om natten .. når du leser sangene dine .. se den full av lykke ... som om denne gangen kjærlighet .... som aldri stille, elsket. 'Av alle .. Poet ... glad tusen takk for hva du gjør det .. og kjærlighet du har gitt oss fra der vi er .... Også vi vil sikre deg ... å snakke om kjærlighet du så .. henne om natten .... vil være lykkelig ... og vi vil være glade på hans side ... - takket små engler ... Jeg vil fortsette å elske ham ...men jeg vil aldri kysse leppene dine.
hadde det vært en drøm ... eller var sant det som hadde skjedd?
Fast virket .. hadde vært våken Eller var bare en drøm ..
som virket så ekte ... at dette ikke skjer for mennesker ...?. Bare husk at i hans gamle seng ... hadde ligget ... med lysene av og kroppen såret og lei, når to blå lys ble kastet ved porten ... som to unger som spiller i parken og sto på taket. ble sjokkert over å se deg der urørlig og følte stemmen til en gutt å snakke .. - hvem er ... onde ånder er kanskje ..? Jeg har såret deg ..! , eller du kommer til å søke meg ensom sjel ... å bringe villfaren vandrende rundt eller om min død ... er produsert ... og jeg her jeg ikke har hørt ... - Quiet Poet .... vi er to små engler som kommer for en stund ... å takke all den kjærlighet for vår kjære mor, gir du ditt - My ... ikke bli forvirret på din reise abreis mottaker ...? - Poet ... Poet ... med denne kyss av kjærlighet ... vet hvem du har gitt LOVE! - Og som du vet ... hvis du står der .. så langt for å se ...? - Hver kveld vi sov på puta og strekke armene og når hun ligger ...ikke vet at puten ... er våre armer og kjærtegne ansiktet ... gre håret ... og kysser ... kroppen din fylle. - Og nå ser vi skrive dikt som for 25 år siden hadde forlatt glemt, og nå ser vi mer fornøyd ... og å tro at vi føler når vi snakker og forstår nå at vi ikke har dødd ... men det er fortsatt venter og nå ingen se ... akkurat som deg ....AMAR oppdaget at du ikke kan se på ham ... Jeg har ikke gjort noe .... eller noe som i sitt hjerte .. ikke forbli gamle ... den fortelle ... noe jeg sier ... og hvor mye jeg har lyst til å fortelle .... men jeg er dum og callus -Vel du synes å elske ... fordi det om natten .. når du leser sangene dine .. se den full av lykke ... som om denne gangen kjærlighet .... som aldri stille, elsket. 'Av alle .. Poet ... glad tusen takk for hva du gjør det .. og kjærlighet du har gitt oss fra der vi er .... Også vi vil sikre deg ... å snakke om kjærlighet du så .. henne om natten .... vil være lykkelig ... og vi vil være glade på hans side ... - takket små engler ... Jeg vil fortsette å elske ham ...men jeg vil aldri kysse leppene dine.
¡¡¡¡ ¿¿ Soñó el Poeta .... o fué cierto ...?? !!!!!!!!
Aquella mañana, el Poeta se levantó sobresaltado,
¿ había sido un sueño ... o fue verdad lo que había pasado?
real le parecía.. despierto había estado ¿ o solo fue un sueño ..
que le pareció tan real ... que eso no le pasa a los humanos...?.
Solo recordaba que en su vieja cama ... se había tumbado ...
con las luces apagadas y con el cuerpo dolido y cansado,
cuando dos luces azules por el portillo se colaron ...
parecían dos niños jugando en el parque y en el techo se pararon.
Se asustó al verlas allí quietas y sintió la voz de un niño hablando..
-¿ quienes sois ... acaso sois malos espíritus..? ¡¡yo no os he hecho daño..!!!
o venís a buscar mi solitaria alma ... para llevarla errante por ahí paseando
o sí mi muerte ... se halla producido ... y yo aquí no me he enterado ...
-¡¡¡ Tranquilo Poeta .... que somos dos pequeños Ángeles que venimos un rato ...
para agradecerte todo el cariño que a nuestra amada madre, tu le estás dando
-¿ A mi... no os abreis confundido en vuestro viaje de destinatario ...?
-¡¡¡ Poeta... Poeta ... con este beso de amor ... sabrás a quien AMOR le has dado !!!
-¿ Y como lo sabéis ... si vosotros estáis allí .. tan lejos para mirarlo ...?
- Todas las noches nos acostamos sobre su almohada y estiramos los brazos
así cuando ella se acuesta ... no sabe que la almohada... son nuestros brazos
y le acariciamos la cara ... le peinamos el pelo ... y de besos...su cuerpo llenamos.
- Y ahora ya la vemos escribir Poemas que hace 25 años había dejado olvidados
y ahora la vemos más feliz ... y hasta creemos que nos siente cuando le hablamos
y ahora comprende que no hemos muerto ... sino que la seguimos esperando
y ahora sin vernos ... igual que a ti .... descubrió que se puede AMAR sin mirarlo...
Yo nada he hecho.... ni nada que en su corazón .. no permaneciera de antaño ...
pues decirle ... nada le digo ...¡¡¡¡ y cuanto me gustaría contarle ....pero soy mudo y callo
-Pues parecéis enamorados ... porque ella en las noches .. cuando lee tus cantos..
la vemos llena de felicidad ... como si esta vez amara.... como nunca en silencio, ha amado.
-Por todo ello.. Poeta ... muchas gracias por lo feliz que la haces .. y el amor que le has dado
nosotros desde donde estamos .... también velaremos por ti ... para que le hables de AMOR
y así.. ella por la noche .... se sentirá feliz ...y nos sentiremos felices a su lado ...
- gracias Angelillos ... amor le seguiré dando ... aunque nunca tendré un beso de sus labios.
¿ había sido un sueño ... o fue verdad lo que había pasado?
real le parecía.. despierto había estado ¿ o solo fue un sueño ..
que le pareció tan real ... que eso no le pasa a los humanos...?.
Solo recordaba que en su vieja cama ... se había tumbado ...
con las luces apagadas y con el cuerpo dolido y cansado,
cuando dos luces azules por el portillo se colaron ...
parecían dos niños jugando en el parque y en el techo se pararon.
Se asustó al verlas allí quietas y sintió la voz de un niño hablando..
-¿ quienes sois ... acaso sois malos espíritus..? ¡¡yo no os he hecho daño..!!!
o venís a buscar mi solitaria alma ... para llevarla errante por ahí paseando
o sí mi muerte ... se halla producido ... y yo aquí no me he enterado ...
-¡¡¡ Tranquilo Poeta .... que somos dos pequeños Ángeles que venimos un rato ...
para agradecerte todo el cariño que a nuestra amada madre, tu le estás dando
-¿ A mi... no os abreis confundido en vuestro viaje de destinatario ...?
-¡¡¡ Poeta... Poeta ... con este beso de amor ... sabrás a quien AMOR le has dado !!!
-¿ Y como lo sabéis ... si vosotros estáis allí .. tan lejos para mirarlo ...?
- Todas las noches nos acostamos sobre su almohada y estiramos los brazos
así cuando ella se acuesta ... no sabe que la almohada... son nuestros brazos
y le acariciamos la cara ... le peinamos el pelo ... y de besos...su cuerpo llenamos.
- Y ahora ya la vemos escribir Poemas que hace 25 años había dejado olvidados
y ahora la vemos más feliz ... y hasta creemos que nos siente cuando le hablamos
y ahora comprende que no hemos muerto ... sino que la seguimos esperando
y ahora sin vernos ... igual que a ti .... descubrió que se puede AMAR sin mirarlo...
Yo nada he hecho.... ni nada que en su corazón .. no permaneciera de antaño ...
pues decirle ... nada le digo ...¡¡¡¡ y cuanto me gustaría contarle ....pero soy mudo y callo
-Pues parecéis enamorados ... porque ella en las noches .. cuando lee tus cantos..
la vemos llena de felicidad ... como si esta vez amara.... como nunca en silencio, ha amado.
-Por todo ello.. Poeta ... muchas gracias por lo feliz que la haces .. y el amor que le has dado
nosotros desde donde estamos .... también velaremos por ti ... para que le hables de AMOR
y así.. ella por la noche .... se sentirá feliz ...y nos sentiremos felices a su lado ...
- gracias Angelillos ... amor le seguiré dando ... aunque nunca tendré un beso de sus labios.
No hay comentarios:
Publicar un comentario